torsdag 1. desember 2011

Kalendertid

1.desember betyr første dag med julekalender. Selv vokste jeg opp med en kalender laget av tomme fyrstikkesker, hvor det lå en seigmann i hver luke. På søndagene var det en liten ting, gjerne noe å henge på mitt eget lille juletre. Pakkekalendere var ikke så vanlige da, men jeg husker jeg misunte de som fikk pakker hver dag! Jeg bestemte også at når jeg ble mor, skulle jeg ikke legge meg på seigmannslista nei...

Så da eldstemann var 3 år startet jeg med pakkekalender. Jeg handlet småting gjennom hele året, og syntes dette var superkos! Helt til vi sto opp 1. juledag, og det IKKE var flere pakker... Hvordan forklarer man det til en 3-åring?

Kalenderen er kjøpt for noen år siden på kremmerhuset


Vi bestemte da at vi måtte tenke litt annerledes. Ikke nok med at gutterommet var overfylt av masse unyttig småtteri, men vi var også i ferd med å framdrive en svært utakknemlig unge, som bare ville ha mer...
Året etter gikk vi dermed over til å ha aktivitetskalender, hvor vi gjør en aktivitet sammen hver dag. I tillegg ligger det en figur til julekrybba i hver lomme i kalenderen. Dette har vi gjort siden, og det har fungert utmerket hos oss. De er overlykkelige over å finne et dyr, en gjeter eller vismann i kalenderen og har en hel sermoni når den skal settes på plass (smiler...)
Årets første var et lam...

4 kommentarer:

  1. Det var kjempe lurt :))Opplevelser er gode minner som barna kan tar vare på, flott tradisjon :)

    Ha en fin fin dag !

    Klem ♥

    SvarSlett
  2. Å så koseleg kalender! Kjempefin ide`med å bruke julekrybba i kalenderen. Koselege aktiviteter = gode barndomsminner, det er vel fint å gi barna sine... ♥

    SvarSlett
  3. For en fin tradisjon! :) Og kalenderen var utrolig koselig!! Lurer spent på om det blir kalender på meg i løpet av dagen... :D
    Kos dere videre!
    Klem

    SvarSlett
  4. Så gøy med en annerledes adventskalender, som helt klart gir barna gode minner de vil ta med seg for alltid!

    Ønsker deg en fin fredag og en riktig god helg!

    Klem fra Hildegunn

    SvarSlett