Venteromsbetraktninger...

Denne formiddagen har jeg tilbragt på venterommet på sykehusets polinklinikk sammen med denne krabaten. Han har nemlig klart å knuse gipsen sin, og den trengte forsterkning! Å tilbringe 2,5 timer sammen med andre pasienter, og en liten aktiv 19 måneder gammel gutt, må være den ultimate prøvelse av tålmodigheten, pluss at det gir tid til en del refleksjon og observasjon.

 

Når jeg sitter på et venterom tenker jeg ikke på det som et naturlig sted å få nye venner på. Men for andre er det uhyre viktig å komme i kontakt med de som sitter rundt, både for å høre hva som feiler de andre, og ikke minst å få fortelle hva som feiler dem selv! Fint for dem- de synes kanskje jeg er rar som får nye venner gjennom bloggen (smiler...)

Blir også ganske fasinert av dette med å måtte ha seg en røyk (dette er ikke et angrep på røykere altså), for er det ikke merkelig, hvor dårlig man er, så forsvinner ikke røyklysten. En dame kom trillende inn i rullestol av mannen sin (hun hadde brukket armen...) hun hadde så vondt at hun ikke orket å lese i blad, og hun ville ikke ha noe å spise eller drikke. (Hun hadde forøvrig hengt opp gardiner og fallt ned...) Etter en stund melder røykbehovet seg, og hun reiser seg, går ut og tar seg en røyk. Som ikke smakte i følge henne selv: Like etter kommer legen som skal se på henne, og da triller mannen henne i rullestolen inn på kontoret...

Jaja, over til noe annet!

Gårsdagens dessert var det storebror som sto for.

Hvorfor må du alltid ta bilde mamma?

Deilig sjokoladekake med krem...

Ha en flott dag alle sammen! Klem Kristin