De tre skjønneste...

 

Til den voksne…

Deres barn er ikke deres barn.
De er sønner og døtre av livets lengsel etter seg selv.
De kommer gjennom dere, men ikke fra dere,

Og selv om de er hos dere, tilhører de dere ikke.
Dere kan gi dem kjærlighet, men ikke deres tanker,
for de har sine egne tanker.
Dere kan gi husly til deres legemer, men ikke til
deres sjeler; for deres sjeler bor i morgendagens hus,
som dere ikke kan besøke, ikke en gang i deres
drømmer.
Dere kan streve etter å bli som dem, men forsøk ikke
å få dem til å bli slik dere er.
For livet beveger seg ikke baklengs og dveler ikke
ved det forgangne.
Dere er buene som barna deres sendes ut fra som
levende piler.
På uendelighetens bane har bueskytteren målet i
sikte, og han spenner dere med all sin styrke, slik at
pilene hans kan fly hurtig og langt.
Gled dere når bueskytteren spenner dere i sin hånd
For liksom han elsker pilen som flyr, elsker han også
buen som blir igjen.

Kahlil Gibran: Fra Profeten