søndag 20. mars 2011

Hvis ting kunne snakke...

De som kjenner meg vet at jeg er glad i gamle ting. Akkurat som jeg er glad i gamle mennesker! De bærer med seg en historie som ikke alltid kommer fram, og dette er jo egentlig litt trist...
Dette vinduet har stått på et gammelt hus, kanskje var det kjøkkenvinduet? Kanskje har mor i huset akkurat pusset vinduet, og sukket oppgitt når barna fem minutter senere står og ser etter pappa som kommer inn fra fjøset? Og hva slags motiver har dette kameraet foreviget? Forelskede brudepar, konfirmanter i finstasen, sørgende ved en grav... Alle slags livssituasjoner, og absolutt ikke noe hvermannsen hadde...
En gammel bibel, som for mange var den eneste boken de eide. Ord til glede, ord til trøst...Dessverre er de første sidene revet vekk, så jeg vet ikke hvor gammel den er...
Bordplaten over tilhører kjøkkenbordet som svigerfar vokste opp med. Hos oss fungerer det som salongbord, og er helt nydelig. Full av gamle merker, slitt og værbitt! Men tenk på alle kaffekoppene den har båret. Alle samtaler den har overhørt...Latter, gråt, hverdagshistorier...

2 kommentarer:

  1. Tusen takk for koselig kommentar hos meg.
    Likte så godt dette innlegget, det er absolutt noe spesielt med gamle ting og du skriver så fint om dem.
    Legger meg til som følger hos deg jeg også:))

    Ønsker deg en fin uke :))

    SvarSlett
  2. For eit fantastisk innlegg!! :D

    Veldig fint og koselig skreve, og det fanga mi oppmerksomhet :)

    Klem, Miriam

    SvarSlett